Kor gikk du, kjære Høst?

Dagan bare suuuse av gårde, og vintermørket trenge seg nærmar på. Eg e snart midtveis i semesteret (om det ikkje e forbi midtveis?), mens hodet fortsatt e i august. Har aller mest løsst tell å nyte høsten i et litt saktar tempo, men eg skjønne jo at eg bære må henge med. 

Sjøl om hodet fortsatt ligg igjen i august, så innhold det ekstremt masse spørsmål som surre rundt. Blant anna har eg bynt å tenke på ka eg ska finne på tell våren; skal eg starte på master eller bare ta et lite hvile/tenke-semester med jobbing? Mitt motto har heile tia vært å ikkje bekymre seg for masse om ting som skal skje, og heller nyte kver dag for seg. Men ved kvert "veivalg", hope bekymringan seg fort opp. Det e vel mest det at man ikkje får vite ka som hadde skjedd om man velgte "andre veien". Det største problemet e jo at eg godt kan tenke meg å jobbe med fleire felt innafor biologi, men når eg velg ei spesiell masterretning, bestemme den retninga en go del av fremtia mi. 

Jaja.. eg ska prøve å nyte høsten, sjøl om den går raskt avgårde, så får spørsmålan bære surre rundt som dem vil. Eg har både semesteroppgave og bacheloroppgave innen ferskvann som skal gjøres før semesteret e over. I neste uka ska eg på feltarbeid tell Takvatn me en del ferskvannsfolk - det ska bi godt me "a temporarily change of scenery" :)
Og kanskje eg tel og med greie å komme meg sør tell Oslo i løpet av november, for å treffe mine to søte Fredtun-pie Stine Karin og Linda!! Det hadde vært stas! :)

Stokkand i høstsol.