når sola varme ansiktet og får øyan tel å myse, idet man tusle mot universitetet en tidlig mårra.
å få vite at ting man streve med, ser kjempebra ut, og at det egentlig burde gå som en "lek".
å møte en person som man ikkje har sedd på lenge, men allikavel føles som man har vært med kver dag.
når lille nevøen ikkje syns det holdt med nattaklem, men måtte få gi en suss i tillegg.
eller når man blir oppringt en helt vanlig kveld av farmor som hadde sotte å tenkt på meg, og bare måtte ringe og høre korsn det gikk.
å gå under et dansanes og fargesprakanes nordlys en frostkald vinterkveld.
også kvikk lunsj.
0 tanke(r):
Legg inn en kommentar